Ny nettside

Hei alle sammen!

Vi har flyttet! Ny oppdatert nettside finnes på http://dinkirke.no. Nye saker vil ikke komme på bloggen her, så følg oss videre på nye nettsider!

Årsmelding for 2014

Huskirka D11 Sarita og Brede Wallumrød er vertskap for huskirka.

«...Fra tidlig sommer 2012 har vi levd etter "bålfilosofien", og kjent at det er godt. Vi ser frukt av dette, og at det at "menigheten er en måte leve på og ikke en aktivitet side om side med andre aktiviteter en har."!!! Vi opplever det som at mennesker på ulike vis dras mot vårt enkle bålfelleskap, og er innom med ujevne mellomrom i eller utenfor fastsatte samlinger. Og vi har fått oppmuntringer om at felleskapet vårt har vært essensielt viktig for noen og at varmen kjennes. Vi takker Gud for dette, og fordi om prosessen innebar mye smerte er det noe vi ser tilbake på med uendelig takknemlighet.»

Slik endte Årsmeldingen fra D11 i fjor og i forfjor. I sum er dette veldig betegnende for oss i år også.

Siden det ikke har vært mange samlinger ut ifra huskirken har det derfor blitt viktig for oss at vi må leve en HVER-DAG sammen som familie og sammen med Gud. Vi har hatt lovsangskvelder, hver 3. uke, fra i høst frem til jul. Undervisningssamlinger og fellesskapshelgen har også vært en del av D11. Vi har fått med oss de fleste undervisningssamlingene rundt om i huskirkene hvor Jens Iver har undervist. Dette har vært viktig for vår hverdag og vårt «påfyll».

Vi merker også at ungene blir tryggere på en mer hverdagslig måte i måten de tar med seg Gud i hverdagen på når de er der de er. Et hyggelig hverdagslivresultat er at vi har fått tilbakemelding på at varmen fra bålet i D11 er å kjenne.

Å vende seg mot livets lys

 

Tomatplantene som så overraskene ble noe av og vokser, står nå i ny og større potte ved kjøkkenvinduet.

Jeg skjønner godt hvorfor Jesus så ofte brukte naturen som eksempel når han skulle fortelle, for disse tomatplantene har jommen lært meg mye viktig i sitt korte liv.

At det er Gud som gir vekst, at det beste i livet virkelig er gratis og en gave og nå; å vende seg mot det som gir liv. Plantene vender seg helt tydelig mot lyset utenfor. For lyset er det som gir dem liv og vekst.
Og der er det heller ikke anderledes for oss... Som Jesus selv sier: "Jeg er verdens lys! Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Johannes 8:12).

Så vend deg mot han som er verdens lys og få lys, liv og vekst!

 

Velkommen til lovsangssamling i D11- vi gjør som tomatplantene; vender oss mot verdens lys sammen:)

Hva er meningen med livet?

Dette er jo et spørsmål som har blitt stilt gjennom tidene av mange ulike mennesker, som har kommet frem til ulike svar. Svar som: «Det er ingen mening med livet», «Leve hver dag fult ut så lenge det varer», «lev så godt du kan, så får du leve bedre liv neste gang», «Det er tilfeldig at vi er her» og «vi er skapt av en gud». Det er den siste jeg følger.
«For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige… Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham»
Kolosserbrevet 1.16. 

Jeg mener vi er skapt av en Skaper (Gud). Og hvis jeg prøver å finne meningen med livet ved å se på meg selv, finner jeg ingenting. Så lenge vi fokuserer på oss selv, vil vi aldri finne meningen med livet.
Ettersom jeg ikke har skapt meg selv, så kan jeg ikke si hvorfor jeg ble skapt. Litt som om noen skulle gitt meg en helt ny oppfinnelse, så ville jeg ikke visst hva jeg skal gjøre med den, og oppfinnelsen selv vil ikke kunne si det til meg. Bare skaperen av oppfinnelsen kan forklare det, og bruksanvisningen kan det.

Vi ble skapt for Gud og ved Gud. Så det er Gud som vet hva vi er skapt for. 

«Det er i Kristus vi finner ut hvem vi er og hva vi lever for. Lenge før vi først hørte om Kristus og fikk nytt håp, så Han oss og hadde bestemt oss til et herlig liv. En del av denne generelle hensikten virker Ham fram i alt og alle»
Ef 1,11.

Vi er skapt til et evig liv hvor vi skal få leve med Faderen selv. Livet på jorda er ikke stoppestasjonen, men heller en forberedelse til den egentlige destinasjonen. Det evige livet.

«Og verden foregår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.»1. Johannesbrev 2,17

Etter syndefallet ble det umulig for mennesket å leve med Gud i evigheten, ettersom Gud ikke tåler synd. Det er her det fantastiske kommer inn. Vi får en ny sjanse med Jesus som frelser. Når han tok på seg all den synden vi gjør, fikk vi bli nye, uten synd. Han tok all synden på seg selv, og vi fikk gå fri. Gud kjøpte oss fri fra synden.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Johannes 3,16 

Og det er ikke tilfeldig at jeg er her heller! Livet mitt er ikke tilfeldig! Jeg lever fordi Herren ville skape meg.  Og som det mest verdifulle av alle hans skapninger. Så hvorfor skapte han meg? Hvorfor gav han meg livet? Han gjorde fordi han er kjærlighet. Han skapte meg slik at han kan elske meg.  
«… alle dere som er holdt oppe fra mors liv, som er båret helt fra mors fang: Helt til deres alderdom er Jeg Han, og til de grå hår skal Jeg bære dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles løfte dere. Ja, Jeg skal bære dere, og Jeg vil redde dere.» 

Jes  46,3-4

Skrevet av Thea Renate Hansen Wallumrød, 28/8-2014

BÅLFELLESKAPET

Det var en gang 5 brødre som bodde hos sin far på den mest fantastiske plassen du kan tenke deg. Alt var fritt og godt, men det var en ting de ikke fikk lov til; leke ved elva. Strømmen var stri, og faren advarte om at om de lekte i den ville strømmen ta dem vekk fra hjemmet. Men fristelsen ble for stor for 4 av brødrene og de trosset faren, lekte ved elven og ble tatt med av strømmen langt, langt vekk fra hjemlandet.
Da de til sist ble skylt i land ble det klart for dem at det var umulig å komme seg tilbake, og at håpet var at faren kom for å hente dem. De fant ly, mat og lagde et bål. Ved denne plassen holdt de mot i hverandre ved å fortelle historier om stedet de kom fra, om faren og storebroren som var igjen og håpet om at de en dag skulle komme for å hente dem hjem.
Tiden gikk, og en dag da de våknet var en av brødrene borte fra bålfelleskapet. Da de fant ham var han ivrig i gang med å bygge seg hus blandt befolkningen som var i nærheten av der de befant seg. Han hadde blitt lei av å vente, og ville gjerne leve som det andre folket. Om ikke det nye hjemmet på noen måte kunne måle seg med det han kom fra, så var det helt på høyde og kanskje faktisk finere enn det de andre rundt ham hadde! Å bruke ventetiden på bålfelleskapet som var så enkelt og fristet ikke lenger.
Så forsvant neste bror. Han fant de på en høyde, ivrig opptatt med å følge med på og notere hva broren i landsbyen gjorde feil. Som han sa, så måtte jo noen passe på så de kunne gi et godt regnskap på alle brorens feil når faren kom for å hente dem. Dette kunne han jo ikke følge med på fra bålfelleskapet, så han måtte bli på sin høyde.
Deretter var det den tredje brorens tur til å bli borte. Den siste broren i bålfelleskapet fant ham i elven der han la stein på stein oppover elven i retning farshjemmet. Han var blitt lei av å vente på å bli hentet og tenkte det var lurere å forsøke å komme seg hjem for egen kraft. Men strømmen var stri, og for hver stein han la, ble to vasket bort...
En morgen ble broren ved bålfelleskapet varsomt vekket. Den eldste broren, han som hadde forblitt lydig ved farshjemmet var kommet for å hente dem hjem.(Joh 14.3)
Full av glede ledet han storebroren til landsbybroren for å fortelle de gode nyhetene; de skulle hjem! Men denne broren var ikke interessert (Luk.14. 15-24 og Luk 8.14). Bilde av farshjemmet var blitt vagt, og som en fjern drøm. Han kunne ikke oppgi alt han hadde jobbet for en eventyrhistorie. Han nektet å bli med brødrene. Det samme gjaldt han som satt på høyden. Om han forlot sin plass, hvem skulle da notere og følge med på hva landsbybroren gjorde?
En skulle jo tro at broren som forsøkte å bygge sin egen vei til faren ble glad for å slippe strevet, og heller bli båret hjem av storebroren, men nei. Han var sikker på at siden de hadde vært ulydige ville hans strev vise faren at han hadde gjort seg fortjent til tilgivelse. Han kunne ikke tro på at det kunne være så enkelt som å la seg bære hjem og ville ikke gå fra arbeidet.
Men for han som ville, ble dette dagen da han fikk komme hjem til fest og glede i farshuset:-)

(fritt etter Max Lucados historie i "Grepet av Nåden")

Våren i D11 har gått til å se nærmere på hva menighet og kjernen i kristenlivet er, og denne historien var for oss et bilde på hva vi ønsker å leve i; et bålfelleskap. Et felleskap vi kjenner igjen fra den nytestamentlige menigheten som hadde alt sitt fokus på å fortelle hverandre og alle andre som ville høre det gode budskapet om hvor vi kommer fra og hvor vi skal:-).(Ef. 1. 17-22. Kol.3. 16-17)

Historien er et godt utgangspunkt for å snakke om menighet og hvordan en kan leve i verden uten å være av verden (Joh 17. 16-18)men den har sine mangler, som enhver menneskapt lignelse. Menighet er så stort og lite, enkelt og vanskelig, men det kan vi snakke mer om sammen:-)

Men et par tydeliggjøringer:
Vi er ikke alene i bålfellsekapet. Jesus er med og har lovet oss Den Hellige Ånd (Joh. 14. 16-19)

Vi er ikke et passivt mimrefelleskap, men et omvendelsesfelleskap. Jesus sa :" Jeg har fått all makt i himmel og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnen og Den Hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende" (Matteus 28. 19-20).

Bålfelleskapet er også et praktisk felleskap der vi lever sammen og kan hjelpe hverandre med det som trengs til både hverdag og fest (Jesaja 58.6-7. Ef 2.10)

Ønsker du et bålfelleskap?Trenger du varmen fra bålet og mennesker rundt deg? Du er hjertelig velkommen til oss. Vi befinner oss i Deichmannsgate 11. Datoer for oppsatte samlinger finner du i kalenderen på nettsiden, men ta gjerne kontakt med Sarita (986 066 69) eller Brede (928 247 26) eller stikk bare innom.


Sent from my iPad
Sarita Wallumrød

Skjærtorsdag!

Luk 22,14-20
14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»















- Posted using BlogPress from my iPad
Brede Hansen Wallumrød

Dekkskift i påsken....?

Om det er noen som trenger hjelp til dekkskift i påsken, ta kontakt med Brede på tlf. 928 24 726 og avtal tid:-)

Ønsker dere en riktig God Jul og et velsigna Godt Nytt år!

Husk at Jesus død for vår skyld!


- Posted using BlogPress from my iPhone

Dekkskift...?

Vi legger om til vinterdekk for deg, helt gratis! Ring og avtal tid:-)

Brede: 928 24 726


- Posted using BlogPress from my iPhone

Hebr 13,1-6
1 Hold søskenkjærligheten levende! 2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. 3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. 5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. 6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan et menneske gjøre meg?


- Posted using BlogPress from my iPhone

Gud hjelper deg

Mange ganger bekymrer vi oss over små eller store ting. Vi kan føle oss frustrert og hjelpeløse. Men Jeg vet om en som klarer å roe oss ned, og som griper inn når vi ber han om det! Alt vi trenger å gjøre er å spørre vår fantastiske Gud og han hjepler.

Her er en historie/senario: Jeg har gjemt en hundre lapp i en av hendene mine, og du får den hundre lappen hvis du velger riktig hånd. Jeg bytter hundre lappen mellom høyre og venstre hånd. Da kommer tiden du skal velge hvilken hånd du tror hundre lappen er. Og du sier for eksempel ”høyre”, ”er du sikker på det, heeelt sikker?”svarer jeg. Da sier du mest sannsynlig nei ( for du kan jo ikke være hundre prosent sikker, hvis du ikke har sett den) Nå begynner det fantastiske.. .”Du kan spørre meg om hva som helst før du bestemmer deg” sier jeg vennlig til deg. ”Kan du åpne hendene dine” svarer du kanskje. Og jeg åpner hendene mine,og viser deg hvor hundre lappen. Så lukker jeg hendene. Du velger da hånden med hundre lappen og får den.

Sånn er det med Gud også! Snakk med ham, spør han om hjelp når du føler deg hjelpeløs og frustrert. Han hjelper deg !

Her er to flotte bibelord:

Matteus 7:7-8

7 Be, så skal du få. Let, så skal du finne. Bank på, så skal det lukkes opp for deg. 8 For den som ber han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.

Salmene 37:5

Legg din vei i Herrens hånd,stol på han, så griper han inn.



- Posted using BlogPress from my iPad

1. tess 5.16-18

”Vær alltid glade, be uten stans, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.”

Ikke bestandig like lett å se hva som er planen med det som skjer.

Men det er godt å tenke på at man er en del av en plan, at uansett hvordan man selv føler det går, er man en del av en plan.
Det er greit å tenke på det at om man er syk en dag og må være hjemme og passe senga, er det greit å finne det positive i dette også, man får kanskje litt ekstra oppmerksomhet av for eksempel den minste i huset som synes det er greit at mamma eller pappa er helt i ro oppe i en deilig varm seng….
Man får kanskje tid til en ekstra bønn…?


- Posted using BlogPress from my iPad

Hva er forskjellen?

Jeg kjenner glassmesteren...

Jeg kjenner så mange flotte mennesker og en del av dem tror ikke på Jesus. De gjør masse godt for mennesker rund seg, tar stadig mange gode valg, har gode verdier.
Men gjør også feil, og kjemper for å klare å leve opp til verdiene.
Egentlig ganske likt meg og andre kristne jeg kjenner…
Så hva er forskjellen på en kristen og en ikke-kristen?

Vi kan, både kristne og ikke kristne være enige om at det er bra å si unnskyld og gjøre opp med våre medmennesker. Si unnskyld hver gang en får gjort noe galt. Innrømme det og be om tilgivelse av den vi har gjort noe galt mot. Gjør opp med våre medmenneske altså. Så hvorfor trenger vi Jesus?
Da jeg satt og lurte litt på dette kom jeg på et slags bilde.

Jeg er et barn som er ute og leker. Alt jeg eier er en ball. Først noen små spark, så stadig tøffere skudd. Kanskje noen advarer underveis, men fristelsen er for stor til å utfordre meg selv, min egen evne og kontroll. Plutselig går det galt. Ballen fyker inn i naboens vindu og knuser det…! Det rette å gjøre er selvsagt å gå og si unnskyld. Det vil nok naboen sette pris på. Men det reparerer jo ikke vinduet? Han har fortsatt et knust vindu som minne om feiltrinnet mitt. Og alt jeg eier er ballen, så det er ingen mulighet til å erstatte vinduet. Jeg kan kanskje tape litt, men fortsatt vil det sive inn kald luft til minne om mitt feilskjær. Samme hvor tilgivende min nabo er, er vinduet fortsatt knust.

Men hva hvis jeg kjente en glassmester?
En som har lovet at samme hva jeg gjør vil han ta ansvaret for det? Da ville glassmesteren gå til naboen med meg, jeg får innrømme min skyld men vindusglasset blir også helt igjen og skylda mi sletta ut.
Det er ikke lenger noe minne om min synd. Naboen slipper å fryse for mine misgjerningerJ

Så forskjellen er ikke at man innrømmer skyld og gjør ”det rette”, altså ordner opp etter seg.
Det er det mange flotte mennesker som gjør, uavhengig av tro.
Forskjellen er at en lar den eneste som kan gjøre det knuste helt igjen få gjøre nettopp det.

En kan jo si at svakheten i dette bildet er motivet til glassmesteren.
Hvorfor i all verden skulle han gi meg en sånn ubegrenset lovnad? Orke å ordne opp for meg når jeg nok en gang utfordrer grenser og har glemt hvor galt det gikk sist.
Vel…han påstår at det er fordi han elsker meg… og akkurat det er det ikke sikkert jeg fullt ut klarer å forstå enda...

Konfirmasjonsgudstjeneste:-)

Til søndag er det Gudstjeneste med konfirmasjon.
Thea Renate er konfirmanten denne dagen og vi samles hos Merete og Martin Carlsson i Laura Hansens vei 8, kl.11 :-)

Velkommen!!!

Location:Laura Hansens vei 8

Tar du deg tid?

Det var en gang en landsbymann som ba: ”Gud, snakk til meg”.

En lerke sang, men mannen hørte ikke.

Han ropte ut: ”Gud snakk til meg!”

Torden rullet over himmelen.

Ennå hørte ikke mannen.

Mannen spurte: ”Gud, la meg se deg”. En stjerne skinte klart, men mannen la ikke merke til den. Han ba desperat: ”vis meg et mirakel.

Et liv ble født. Mannen så det ikke, men ropte ut i ren fortvilelse. ”Rør ved meg og la meg vite at du er der. Gud bøyde seg ned og rørte ved mannen.

Han børstet sommerfuglen vekk og gikk videre….uten å vite...

Mange er som denne landsbymannen.

Han så etter grunner til å tvile, men ikke etter grunner for å tro. Han glemte å se med hjertet.

Vi trenger ikke være filosofer eller vitenskapsfolk for å legge merke til at Gud er, nå.

En man sa:” Akkurat som en bygning minner om en bygningsmann, en kappe om en vever, en dør om en snekker, på samme måtevitner universets eksistens om en Skaper.”

Skapelsen vitner om Gud. Og hadde det ikke vært for Gud ville heller ikke vi vært.

Han skaper og opprettholder alt som lever.

Hver dag sørger Gud for at vi har luft i lungene, og at hjertet pumper blod rundt i årene.

Hvorfor formet Gud fjell. Hvorfor plasserte han stjernene og månen på himmelen?

Kanskje fordi han syntes det var utrolig fint? Han vil så gjerne glede oss.

Det er viktig at vi klarer å se Gud i hverdagen. Ta en bevist pause hvor du tillater deg selv å senke skuldrene og få et overblikk over situasjonen du befinner deg i. Det er utrolig hva du oppdager når du bare er oppmerksom. Om det er å sitte med bønn og bibel eller om det er å sitte med et av barna på fanget i stua og se på barne-TV, eller om det bare er en hektisk dag på jobben, stans og se hva som skjer…

Det er fantastisk!!

Matt 28,1–8
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.