Det var en gang en landsbymann som ba: ”Gud, snakk til meg”. En lerke sang, men mannen hørte ikke.
Han ropte ut: ”Gud snakk til meg!”
Torden rullet over himmelen.
Ennå hørte ikke mannen.
Mannen spurte: ”Gud, la meg se deg”. En stjerne skinte klart, men mannen la ikke merke til den. Han ba desperat: ”vis meg et mirakel.
Et liv ble født. Mannen så det ikke, men ropte ut i ren fortvilelse. ”Rør ved meg og la meg vite at du er der. Gud bøyde seg ned og rørte ved mannen.
Han børstet sommerfuglen vekk og gikk videre….uten å vite...
Mange er som denne landsbymannen.
Han så etter grunner til å tvile, men ikke etter grunner for å tro. Han glemte å se med hjertet.
Vi trenger ikke være filosofer eller vitenskapsfolk for å legge merke til at Gud er, nå.
En man sa:” Akkurat som en bygning minner om en bygningsmann, en kappe om en vever, en dør om en snekker, på samme måtevitner universets eksistens om en Skaper.”
Skapelsen vitner om Gud. Og hadde det ikke vært for Gud ville heller ikke vi vært.
Han skaper og opprettholder alt som lever.
Hver dag sørger Gud for at vi har luft i lungene, og at hjertet pumper blod rundt i årene.
Hvorfor formet Gud fjell. Hvorfor plasserte han stjernene og månen på himmelen?
Kanskje fordi han syntes det var utrolig fint? Han vil så gjerne glede oss.
Det er viktig at vi klarer å se Gud i hverdagen. Ta en bevist pause hvor du tillater deg selv å senke skuldrene og få et overblikk over situasjonen du befinner deg i. Det er utrolig hva du oppdager når du bare er oppmerksom. Om det er å sitte med bønn og bibel eller om det er å sitte med et av barna på fanget i stua og se på barne-TV, eller om det bare er en hektisk dag på jobben, stans og se hva som skjer…