Hva er forskjellen?

Jeg kjenner glassmesteren...

Jeg kjenner så mange flotte mennesker og en del av dem tror ikke på Jesus. De gjør masse godt for mennesker rund seg, tar stadig mange gode valg, har gode verdier.
Men gjør også feil, og kjemper for å klare å leve opp til verdiene.
Egentlig ganske likt meg og andre kristne jeg kjenner…
Så hva er forskjellen på en kristen og en ikke-kristen?

Vi kan, både kristne og ikke kristne være enige om at det er bra å si unnskyld og gjøre opp med våre medmennesker. Si unnskyld hver gang en får gjort noe galt. Innrømme det og be om tilgivelse av den vi har gjort noe galt mot. Gjør opp med våre medmenneske altså. Så hvorfor trenger vi Jesus?
Da jeg satt og lurte litt på dette kom jeg på et slags bilde.

Jeg er et barn som er ute og leker. Alt jeg eier er en ball. Først noen små spark, så stadig tøffere skudd. Kanskje noen advarer underveis, men fristelsen er for stor til å utfordre meg selv, min egen evne og kontroll. Plutselig går det galt. Ballen fyker inn i naboens vindu og knuser det…! Det rette å gjøre er selvsagt å gå og si unnskyld. Det vil nok naboen sette pris på. Men det reparerer jo ikke vinduet? Han har fortsatt et knust vindu som minne om feiltrinnet mitt. Og alt jeg eier er ballen, så det er ingen mulighet til å erstatte vinduet. Jeg kan kanskje tape litt, men fortsatt vil det sive inn kald luft til minne om mitt feilskjær. Samme hvor tilgivende min nabo er, er vinduet fortsatt knust.

Men hva hvis jeg kjente en glassmester?
En som har lovet at samme hva jeg gjør vil han ta ansvaret for det? Da ville glassmesteren gå til naboen med meg, jeg får innrømme min skyld men vindusglasset blir også helt igjen og skylda mi sletta ut.
Det er ikke lenger noe minne om min synd. Naboen slipper å fryse for mine misgjerningerJ

Så forskjellen er ikke at man innrømmer skyld og gjør ”det rette”, altså ordner opp etter seg.
Det er det mange flotte mennesker som gjør, uavhengig av tro.
Forskjellen er at en lar den eneste som kan gjøre det knuste helt igjen få gjøre nettopp det.

En kan jo si at svakheten i dette bildet er motivet til glassmesteren.
Hvorfor i all verden skulle han gi meg en sånn ubegrenset lovnad? Orke å ordne opp for meg når jeg nok en gang utfordrer grenser og har glemt hvor galt det gikk sist.
Vel…han påstår at det er fordi han elsker meg… og akkurat det er det ikke sikkert jeg fullt ut klarer å forstå enda...