1. tess 5.16-18

”Vær alltid glade, be uten stans, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.”

Ikke bestandig like lett å se hva som er planen med det som skjer.

Men det er godt å tenke på at man er en del av en plan, at uansett hvordan man selv føler det går, er man en del av en plan.
Det er greit å tenke på det at om man er syk en dag og må være hjemme og passe senga, er det greit å finne det positive i dette også, man får kanskje litt ekstra oppmerksomhet av for eksempel den minste i huset som synes det er greit at mamma eller pappa er helt i ro oppe i en deilig varm seng….
Man får kanskje tid til en ekstra bønn…?


- Posted using BlogPress from my iPad

Hva er forskjellen?

Jeg kjenner glassmesteren...

Jeg kjenner så mange flotte mennesker og en del av dem tror ikke på Jesus. De gjør masse godt for mennesker rund seg, tar stadig mange gode valg, har gode verdier.
Men gjør også feil, og kjemper for å klare å leve opp til verdiene.
Egentlig ganske likt meg og andre kristne jeg kjenner…
Så hva er forskjellen på en kristen og en ikke-kristen?

Vi kan, både kristne og ikke kristne være enige om at det er bra å si unnskyld og gjøre opp med våre medmennesker. Si unnskyld hver gang en får gjort noe galt. Innrømme det og be om tilgivelse av den vi har gjort noe galt mot. Gjør opp med våre medmenneske altså. Så hvorfor trenger vi Jesus?
Da jeg satt og lurte litt på dette kom jeg på et slags bilde.

Jeg er et barn som er ute og leker. Alt jeg eier er en ball. Først noen små spark, så stadig tøffere skudd. Kanskje noen advarer underveis, men fristelsen er for stor til å utfordre meg selv, min egen evne og kontroll. Plutselig går det galt. Ballen fyker inn i naboens vindu og knuser det…! Det rette å gjøre er selvsagt å gå og si unnskyld. Det vil nok naboen sette pris på. Men det reparerer jo ikke vinduet? Han har fortsatt et knust vindu som minne om feiltrinnet mitt. Og alt jeg eier er ballen, så det er ingen mulighet til å erstatte vinduet. Jeg kan kanskje tape litt, men fortsatt vil det sive inn kald luft til minne om mitt feilskjær. Samme hvor tilgivende min nabo er, er vinduet fortsatt knust.

Men hva hvis jeg kjente en glassmester?
En som har lovet at samme hva jeg gjør vil han ta ansvaret for det? Da ville glassmesteren gå til naboen med meg, jeg får innrømme min skyld men vindusglasset blir også helt igjen og skylda mi sletta ut.
Det er ikke lenger noe minne om min synd. Naboen slipper å fryse for mine misgjerningerJ

Så forskjellen er ikke at man innrømmer skyld og gjør ”det rette”, altså ordner opp etter seg.
Det er det mange flotte mennesker som gjør, uavhengig av tro.
Forskjellen er at en lar den eneste som kan gjøre det knuste helt igjen få gjøre nettopp det.

En kan jo si at svakheten i dette bildet er motivet til glassmesteren.
Hvorfor i all verden skulle han gi meg en sånn ubegrenset lovnad? Orke å ordne opp for meg når jeg nok en gang utfordrer grenser og har glemt hvor galt det gikk sist.
Vel…han påstår at det er fordi han elsker meg… og akkurat det er det ikke sikkert jeg fullt ut klarer å forstå enda...

Konfirmasjonsgudstjeneste:-)

Til søndag er det Gudstjeneste med konfirmasjon.
Thea Renate er konfirmanten denne dagen og vi samles hos Merete og Martin Carlsson i Laura Hansens vei 8, kl.11 :-)

Velkommen!!!

Location:Laura Hansens vei 8

Tar du deg tid?

Det var en gang en landsbymann som ba: ”Gud, snakk til meg”.

En lerke sang, men mannen hørte ikke.

Han ropte ut: ”Gud snakk til meg!”

Torden rullet over himmelen.

Ennå hørte ikke mannen.

Mannen spurte: ”Gud, la meg se deg”. En stjerne skinte klart, men mannen la ikke merke til den. Han ba desperat: ”vis meg et mirakel.

Et liv ble født. Mannen så det ikke, men ropte ut i ren fortvilelse. ”Rør ved meg og la meg vite at du er der. Gud bøyde seg ned og rørte ved mannen.

Han børstet sommerfuglen vekk og gikk videre….uten å vite...

Mange er som denne landsbymannen.

Han så etter grunner til å tvile, men ikke etter grunner for å tro. Han glemte å se med hjertet.

Vi trenger ikke være filosofer eller vitenskapsfolk for å legge merke til at Gud er, nå.

En man sa:” Akkurat som en bygning minner om en bygningsmann, en kappe om en vever, en dør om en snekker, på samme måtevitner universets eksistens om en Skaper.”

Skapelsen vitner om Gud. Og hadde det ikke vært for Gud ville heller ikke vi vært.

Han skaper og opprettholder alt som lever.

Hver dag sørger Gud for at vi har luft i lungene, og at hjertet pumper blod rundt i årene.

Hvorfor formet Gud fjell. Hvorfor plasserte han stjernene og månen på himmelen?

Kanskje fordi han syntes det var utrolig fint? Han vil så gjerne glede oss.

Det er viktig at vi klarer å se Gud i hverdagen. Ta en bevist pause hvor du tillater deg selv å senke skuldrene og få et overblikk over situasjonen du befinner deg i. Det er utrolig hva du oppdager når du bare er oppmerksom. Om det er å sitte med bønn og bibel eller om det er å sitte med et av barna på fanget i stua og se på barne-TV, eller om det bare er en hektisk dag på jobben, stans og se hva som skjer…