lørdag 24. desember 2011
fredag 14. oktober 2011
Dekkskift...?
Brede: 928 24 726
- Posted using BlogPress from my iPhone
lørdag 1. oktober 2011
1 Hold søskenkjærligheten levende! 2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. 3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet. 5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. 6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan et menneske gjøre meg?
- Posted using BlogPress from my iPhone
onsdag 8. juni 2011
Gud hjelper deg
Mange ganger bekymrer vi oss over små eller store ting. Vi kan føle oss frustrert og hjelpeløse. Men Jeg vet om en som klarer å roe oss ned, og som griper inn når vi ber han om det! Alt vi trenger å gjøre er å spørre vår fantastiske Gud og han hjepler.
Her er en historie/senario: Jeg har gjemt en hundre lapp i en av hendene mine, og du får den hundre lappen hvis du velger riktig hånd. Jeg bytter hundre lappen mellom høyre og venstre hånd. Da kommer tiden du skal velge hvilken hånd du tror hundre lappen er. Og du sier for eksempel ”høyre”, ”er du sikker på det, heeelt sikker?”svarer jeg. Da sier du mest sannsynlig nei ( for du kan jo ikke være hundre prosent sikker, hvis du ikke har sett den) Nå begynner det fantastiske.. .”Du kan spørre meg om hva som helst før du bestemmer deg” sier jeg vennlig til deg. ”Kan du åpne hendene dine” svarer du kanskje. Og jeg åpner hendene mine,og viser deg hvor hundre lappen. Så lukker jeg hendene. Du velger da hånden med hundre lappen og får den.
Sånn er det med Gud også! Snakk med ham, spør han om hjelp når du føler deg hjelpeløs og frustrert. Han hjelper deg !
Her er to flotte bibelord:
Matteus 7:7-8
7 Be, så skal du få. Let, så skal du finne. Bank på, så skal det lukkes opp for deg. 8 For den som ber han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Salmene 37:5
Legg din vei i Herrens hånd,stol på han, så griper han inn.
- Posted using BlogPress from my iPad
mandag 30. mai 2011
1. tess 5.16-18
Ikke bestandig like lett å se hva som er planen med det som skjer.
Men det er godt å tenke på at man er en del av en plan, at uansett hvordan man selv føler det går, er man en del av en plan.
Det er greit å tenke på det at om man er syk en dag og må være hjemme og passe senga, er det greit å finne det positive i dette også, man får kanskje litt ekstra oppmerksomhet av for eksempel den minste i huset som synes det er greit at mamma eller pappa er helt i ro oppe i en deilig varm seng….
Man får kanskje tid til en ekstra bønn…?
- Posted using BlogPress from my iPad
lørdag 14. mai 2011
Hva er forskjellen?
Jeg kjenner glassmesteren...
Men gjør også feil, og kjemper for å klare å leve opp til verdiene.
Egentlig ganske likt meg og andre kristne jeg kjenner…
Så hva er forskjellen på en kristen og en ikke-kristen?
Vi kan, både kristne og ikke kristne være enige om at det er bra å si unnskyld og gjøre opp med våre medmennesker. Si unnskyld hver gang en får gjort noe galt. Innrømme det og be om tilgivelse av den vi har gjort noe galt mot. Gjør opp med våre medmenneske altså. Så hvorfor trenger vi Jesus?
Da jeg satt og lurte litt på dette kom jeg på et slags bilde.
Jeg er et barn som er ute og leker. Alt jeg eier er en ball. Først noen små spark, så stadig tøffere skudd. Kanskje noen advarer underveis, men fristelsen er for stor til å utfordre meg selv, min egen evne og kontroll. Plutselig går det galt. Ballen fyker inn i naboens vindu og knuser det…! Det rette å gjøre er selvsagt å gå og si unnskyld. Det vil nok naboen sette pris på. Men det reparerer jo ikke vinduet? Han har fortsatt et knust vindu som minne om feiltrinnet mitt. Og alt jeg eier er ballen, så det er ingen mulighet til å erstatte vinduet. Jeg kan kanskje tape litt, men fortsatt vil det sive inn kald luft til minne om mitt feilskjær. Samme hvor tilgivende min nabo er, er vinduet fortsatt knust.
Men hva hvis jeg kjente en glassmester?
En som har lovet at samme hva jeg gjør vil han ta ansvaret for det? Da ville glassmesteren gå til naboen med meg, jeg får innrømme min skyld men vindusglasset blir også helt igjen og skylda mi sletta ut.
Det er ikke lenger noe minne om min synd. Naboen slipper å fryse for mine misgjerningerJ
Så forskjellen er ikke at man innrømmer skyld og gjør ”det rette”, altså ordner opp etter seg.
Det er det mange flotte mennesker som gjør, uavhengig av tro.
Forskjellen er at en lar den eneste som kan gjøre det knuste helt igjen få gjøre nettopp det.
En kan jo si at svakheten i dette bildet er motivet til glassmesteren.
Hvorfor i all verden skulle han gi meg en sånn ubegrenset lovnad? Orke å ordne opp for meg når jeg nok en gang utfordrer grenser og har glemt hvor galt det gikk sist.
Vel…han påstår at det er fordi han elsker meg… og akkurat det er det ikke sikkert jeg fullt ut klarer å forstå enda...
tirsdag 3. mai 2011
Konfirmasjonsgudstjeneste:-)
Thea Renate er konfirmanten denne dagen og vi samles hos Merete og Martin Carlsson i Laura Hansens vei 8, kl.11 :-)
Velkommen!!!
Tar du deg tid?
søndag 24. april 2011
Det er fantastisk!!
1 Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. 6 Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted og si til disiplene hans: 'Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.' – Nå har jeg sagt dere det.»
8 Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.