Dette
er jo et spørsmål som har blitt stilt gjennom tidene av mange ulike mennesker,
som har kommet frem til ulike svar. Svar som: «Det er ingen mening med livet»,
«Leve hver dag fult ut så lenge det varer», «lev så godt du kan, så får du leve
bedre liv neste gang», «Det er tilfeldig at vi er her» og «vi er skapt av en
gud». Det er den siste jeg følger.
«For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige… Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham»
Kolosserbrevet 1.16.
«For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige… Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham»
Kolosserbrevet 1.16.
Jeg mener vi er skapt av en Skaper (Gud). Og hvis jeg prøver å finne meningen
med livet ved å se på meg selv, finner jeg ingenting. Så lenge vi fokuserer på
oss selv, vil vi aldri finne meningen med livet.
Ettersom jeg ikke har skapt meg selv, så kan jeg ikke si hvorfor jeg ble skapt. Litt som om noen skulle gitt meg en helt ny oppfinnelse, så ville jeg ikke visst hva jeg skal gjøre med den, og oppfinnelsen selv vil ikke kunne si det til meg. Bare skaperen av oppfinnelsen kan forklare det, og bruksanvisningen kan det.
Ettersom jeg ikke har skapt meg selv, så kan jeg ikke si hvorfor jeg ble skapt. Litt som om noen skulle gitt meg en helt ny oppfinnelse, så ville jeg ikke visst hva jeg skal gjøre med den, og oppfinnelsen selv vil ikke kunne si det til meg. Bare skaperen av oppfinnelsen kan forklare det, og bruksanvisningen kan det.
Vi ble skapt for Gud og ved Gud. Så det er Gud
som vet hva vi er skapt for.
«Det er i Kristus vi finner ut hvem vi er og hva vi lever for. Lenge før vi først hørte om Kristus og fikk nytt håp, så Han oss og hadde bestemt oss til et herlig liv. En del av denne generelle hensikten virker Ham fram i alt og alle»
Ef 1,11.
Vi er skapt til et evig liv hvor vi skal få leve med Faderen selv. Livet på jorda er ikke stoppestasjonen, men heller en forberedelse til den egentlige destinasjonen. Det evige livet.
«Det er i Kristus vi finner ut hvem vi er og hva vi lever for. Lenge før vi først hørte om Kristus og fikk nytt håp, så Han oss og hadde bestemt oss til et herlig liv. En del av denne generelle hensikten virker Ham fram i alt og alle»
Ef 1,11.
Vi er skapt til et evig liv hvor vi skal få leve med Faderen selv. Livet på jorda er ikke stoppestasjonen, men heller en forberedelse til den egentlige destinasjonen. Det evige livet.
«Og verden foregår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.»1. Johannesbrev 2,17
Etter syndefallet ble det umulig for mennesket å leve med Gud i evigheten, ettersom Gud ikke tåler synd. Det er her det fantastiske kommer inn. Vi får en ny sjanse med Jesus som frelser. Når han tok på seg all den synden vi gjør, fikk vi bli nye, uten synd. Han tok all synden på seg selv, og vi fikk gå fri. Gud kjøpte oss fri fra synden.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Johannes 3,16
Og det er ikke tilfeldig at jeg er her heller! Livet mitt er ikke tilfeldig! Jeg lever fordi Herren ville skape meg. Og som det mest verdifulle av alle hans skapninger. Så hvorfor skapte han meg? Hvorfor gav han meg livet? Han gjorde fordi han er kjærlighet. Han skapte meg slik at han kan elske meg.
«… alle dere som er holdt oppe fra mors liv, som er båret helt fra mors fang: Helt til deres alderdom er Jeg Han, og til de grå hår skal Jeg bære dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles løfte dere. Ja, Jeg skal bære dere, og Jeg vil redde dere.»
Jes 46,3-4
Skrevet av Thea Renate Hansen Wallumrød, 28/8-2014