Ny nettside

Hei alle sammen!

Vi har flyttet! Ny oppdatert nettside finnes på http://dinkirke.no. Nye saker vil ikke komme på bloggen her, så følg oss videre på nye nettsider!

Årsmelding for 2014

Huskirka D11 Sarita og Brede Wallumrød er vertskap for huskirka.

«...Fra tidlig sommer 2012 har vi levd etter "bålfilosofien", og kjent at det er godt. Vi ser frukt av dette, og at det at "menigheten er en måte leve på og ikke en aktivitet side om side med andre aktiviteter en har."!!! Vi opplever det som at mennesker på ulike vis dras mot vårt enkle bålfelleskap, og er innom med ujevne mellomrom i eller utenfor fastsatte samlinger. Og vi har fått oppmuntringer om at felleskapet vårt har vært essensielt viktig for noen og at varmen kjennes. Vi takker Gud for dette, og fordi om prosessen innebar mye smerte er det noe vi ser tilbake på med uendelig takknemlighet.»

Slik endte Årsmeldingen fra D11 i fjor og i forfjor. I sum er dette veldig betegnende for oss i år også.

Siden det ikke har vært mange samlinger ut ifra huskirken har det derfor blitt viktig for oss at vi må leve en HVER-DAG sammen som familie og sammen med Gud. Vi har hatt lovsangskvelder, hver 3. uke, fra i høst frem til jul. Undervisningssamlinger og fellesskapshelgen har også vært en del av D11. Vi har fått med oss de fleste undervisningssamlingene rundt om i huskirkene hvor Jens Iver har undervist. Dette har vært viktig for vår hverdag og vårt «påfyll».

Vi merker også at ungene blir tryggere på en mer hverdagslig måte i måten de tar med seg Gud i hverdagen på når de er der de er. Et hyggelig hverdagslivresultat er at vi har fått tilbakemelding på at varmen fra bålet i D11 er å kjenne.

Å vende seg mot livets lys

 

Tomatplantene som så overraskene ble noe av og vokser, står nå i ny og større potte ved kjøkkenvinduet.

Jeg skjønner godt hvorfor Jesus så ofte brukte naturen som eksempel når han skulle fortelle, for disse tomatplantene har jommen lært meg mye viktig i sitt korte liv.

At det er Gud som gir vekst, at det beste i livet virkelig er gratis og en gave og nå; å vende seg mot det som gir liv. Plantene vender seg helt tydelig mot lyset utenfor. For lyset er det som gir dem liv og vekst.
Og der er det heller ikke anderledes for oss... Som Jesus selv sier: "Jeg er verdens lys! Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Johannes 8:12).

Så vend deg mot han som er verdens lys og få lys, liv og vekst!

 

Velkommen til lovsangssamling i D11- vi gjør som tomatplantene; vender oss mot verdens lys sammen:)

Hva er meningen med livet?

Dette er jo et spørsmål som har blitt stilt gjennom tidene av mange ulike mennesker, som har kommet frem til ulike svar. Svar som: «Det er ingen mening med livet», «Leve hver dag fult ut så lenge det varer», «lev så godt du kan, så får du leve bedre liv neste gang», «Det er tilfeldig at vi er her» og «vi er skapt av en gud». Det er den siste jeg følger.
«For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og som er på jorden, både synlige og usynlige… Alle ting ble skapt ved Ham og for Ham»
Kolosserbrevet 1.16. 

Jeg mener vi er skapt av en Skaper (Gud). Og hvis jeg prøver å finne meningen med livet ved å se på meg selv, finner jeg ingenting. Så lenge vi fokuserer på oss selv, vil vi aldri finne meningen med livet.
Ettersom jeg ikke har skapt meg selv, så kan jeg ikke si hvorfor jeg ble skapt. Litt som om noen skulle gitt meg en helt ny oppfinnelse, så ville jeg ikke visst hva jeg skal gjøre med den, og oppfinnelsen selv vil ikke kunne si det til meg. Bare skaperen av oppfinnelsen kan forklare det, og bruksanvisningen kan det.

Vi ble skapt for Gud og ved Gud. Så det er Gud som vet hva vi er skapt for. 

«Det er i Kristus vi finner ut hvem vi er og hva vi lever for. Lenge før vi først hørte om Kristus og fikk nytt håp, så Han oss og hadde bestemt oss til et herlig liv. En del av denne generelle hensikten virker Ham fram i alt og alle»
Ef 1,11.

Vi er skapt til et evig liv hvor vi skal få leve med Faderen selv. Livet på jorda er ikke stoppestasjonen, men heller en forberedelse til den egentlige destinasjonen. Det evige livet.

«Og verden foregår, det samme gjør verdens lyst. Men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid.»1. Johannesbrev 2,17

Etter syndefallet ble det umulig for mennesket å leve med Gud i evigheten, ettersom Gud ikke tåler synd. Det er her det fantastiske kommer inn. Vi får en ny sjanse med Jesus som frelser. Når han tok på seg all den synden vi gjør, fikk vi bli nye, uten synd. Han tok all synden på seg selv, og vi fikk gå fri. Gud kjøpte oss fri fra synden.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» Johannes 3,16 

Og det er ikke tilfeldig at jeg er her heller! Livet mitt er ikke tilfeldig! Jeg lever fordi Herren ville skape meg.  Og som det mest verdifulle av alle hans skapninger. Så hvorfor skapte han meg? Hvorfor gav han meg livet? Han gjorde fordi han er kjærlighet. Han skapte meg slik at han kan elske meg.  
«… alle dere som er holdt oppe fra mors liv, som er båret helt fra mors fang: Helt til deres alderdom er Jeg Han, og til de grå hår skal Jeg bære dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles løfte dere. Ja, Jeg skal bære dere, og Jeg vil redde dere.» 

Jes  46,3-4

Skrevet av Thea Renate Hansen Wallumrød, 28/8-2014

BÅLFELLESKAPET

Det var en gang 5 brødre som bodde hos sin far på den mest fantastiske plassen du kan tenke deg. Alt var fritt og godt, men det var en ting de ikke fikk lov til; leke ved elva. Strømmen var stri, og faren advarte om at om de lekte i den ville strømmen ta dem vekk fra hjemmet. Men fristelsen ble for stor for 4 av brødrene og de trosset faren, lekte ved elven og ble tatt med av strømmen langt, langt vekk fra hjemlandet.
Da de til sist ble skylt i land ble det klart for dem at det var umulig å komme seg tilbake, og at håpet var at faren kom for å hente dem. De fant ly, mat og lagde et bål. Ved denne plassen holdt de mot i hverandre ved å fortelle historier om stedet de kom fra, om faren og storebroren som var igjen og håpet om at de en dag skulle komme for å hente dem hjem.
Tiden gikk, og en dag da de våknet var en av brødrene borte fra bålfelleskapet. Da de fant ham var han ivrig i gang med å bygge seg hus blandt befolkningen som var i nærheten av der de befant seg. Han hadde blitt lei av å vente, og ville gjerne leve som det andre folket. Om ikke det nye hjemmet på noen måte kunne måle seg med det han kom fra, så var det helt på høyde og kanskje faktisk finere enn det de andre rundt ham hadde! Å bruke ventetiden på bålfelleskapet som var så enkelt og fristet ikke lenger.
Så forsvant neste bror. Han fant de på en høyde, ivrig opptatt med å følge med på og notere hva broren i landsbyen gjorde feil. Som han sa, så måtte jo noen passe på så de kunne gi et godt regnskap på alle brorens feil når faren kom for å hente dem. Dette kunne han jo ikke følge med på fra bålfelleskapet, så han måtte bli på sin høyde.
Deretter var det den tredje brorens tur til å bli borte. Den siste broren i bålfelleskapet fant ham i elven der han la stein på stein oppover elven i retning farshjemmet. Han var blitt lei av å vente på å bli hentet og tenkte det var lurere å forsøke å komme seg hjem for egen kraft. Men strømmen var stri, og for hver stein han la, ble to vasket bort...
En morgen ble broren ved bålfelleskapet varsomt vekket. Den eldste broren, han som hadde forblitt lydig ved farshjemmet var kommet for å hente dem hjem.(Joh 14.3)
Full av glede ledet han storebroren til landsbybroren for å fortelle de gode nyhetene; de skulle hjem! Men denne broren var ikke interessert (Luk.14. 15-24 og Luk 8.14). Bilde av farshjemmet var blitt vagt, og som en fjern drøm. Han kunne ikke oppgi alt han hadde jobbet for en eventyrhistorie. Han nektet å bli med brødrene. Det samme gjaldt han som satt på høyden. Om han forlot sin plass, hvem skulle da notere og følge med på hva landsbybroren gjorde?
En skulle jo tro at broren som forsøkte å bygge sin egen vei til faren ble glad for å slippe strevet, og heller bli båret hjem av storebroren, men nei. Han var sikker på at siden de hadde vært ulydige ville hans strev vise faren at han hadde gjort seg fortjent til tilgivelse. Han kunne ikke tro på at det kunne være så enkelt som å la seg bære hjem og ville ikke gå fra arbeidet.
Men for han som ville, ble dette dagen da han fikk komme hjem til fest og glede i farshuset:-)

(fritt etter Max Lucados historie i "Grepet av Nåden")

Våren i D11 har gått til å se nærmere på hva menighet og kjernen i kristenlivet er, og denne historien var for oss et bilde på hva vi ønsker å leve i; et bålfelleskap. Et felleskap vi kjenner igjen fra den nytestamentlige menigheten som hadde alt sitt fokus på å fortelle hverandre og alle andre som ville høre det gode budskapet om hvor vi kommer fra og hvor vi skal:-).(Ef. 1. 17-22. Kol.3. 16-17)

Historien er et godt utgangspunkt for å snakke om menighet og hvordan en kan leve i verden uten å være av verden (Joh 17. 16-18)men den har sine mangler, som enhver menneskapt lignelse. Menighet er så stort og lite, enkelt og vanskelig, men det kan vi snakke mer om sammen:-)

Men et par tydeliggjøringer:
Vi er ikke alene i bålfellsekapet. Jesus er med og har lovet oss Den Hellige Ånd (Joh. 14. 16-19)

Vi er ikke et passivt mimrefelleskap, men et omvendelsesfelleskap. Jesus sa :" Jeg har fått all makt i himmel og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnen og Den Hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende" (Matteus 28. 19-20).

Bålfelleskapet er også et praktisk felleskap der vi lever sammen og kan hjelpe hverandre med det som trengs til både hverdag og fest (Jesaja 58.6-7. Ef 2.10)

Ønsker du et bålfelleskap?Trenger du varmen fra bålet og mennesker rundt deg? Du er hjertelig velkommen til oss. Vi befinner oss i Deichmannsgate 11. Datoer for oppsatte samlinger finner du i kalenderen på nettsiden, men ta gjerne kontakt med Sarita (986 066 69) eller Brede (928 247 26) eller stikk bare innom.


Sent from my iPad
Sarita Wallumrød

Skjærtorsdag!

Luk 22,14-20
14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»















- Posted using BlogPress from my iPad
Brede Hansen Wallumrød

Dekkskift i påsken....?

Om det er noen som trenger hjelp til dekkskift i påsken, ta kontakt med Brede på tlf. 928 24 726 og avtal tid:-)